De beste gavene er spiselige – både de man gir og de man får. Det ligger så mye kjærlighet og omtanke i det, føler jeg. Det, og et ønske om å spre julekaloriene ut over flest mulige mottakere. Denne knasende sprø og sykt avhengighetsdannende julegranolaen fikk jeg i gave av Karen i fjor til jul, og nå «gir» jeg den videre her. Lag så mye du vil, ikke spis mer enn at du fremdeles kommer inn i julekjolen, og gi bort resten til familie og venner…

Her tenker jeg det er på plass med en liten advarsel: Glem alt du tror du vet om frokostblandinger og hvor sunt det eventuelt måtte være. Karens julegranola er omtrent like sunt som sukkerspinn, dog med noe høyere næringsverdi. Men jeg tenker som så: jul er jul og så får jeg gjøre opp kaloriregnskapet i januar. Jeg tror likevel ikke det er en skål eller to med julegranola som kommer til å velte akkurat dette lasset…

Karens julegranola (ca 1.5 l)
1,2 dl brunt sukker
1 dl lønnesirup
1 dl solsikkeolje
10 dl store havregryn
2,5 dl usaltede pistasjnøtter, uten skall
2,5 dl kokosmasse, usukret (fås på helsekostbutikker)
1 dl gresskarfrø
1-2 ts Maldonsalt
2 dl tørkede tranebær

Bland sukker, sirup og olje i en kasserolle og sett på svak varme på komfyren. Det tar 20-30 minutter før sukkeret er løst opp og det begynner å koke. Rør om av og til. Når sukkerblandingen koker, la det boble i et halvt minutt før kasserollen trekkes bort fra varmen.

Sett ovnen på 140 grader. Ha havregryn, pistasjenøtter og gresskarfrø i en stor blandebolle. Knus saltflakene lett før de røres sammen med resten av det tørre. Rør inn sukkerblandingen. Det skal bli en klissete og klumpete blanding. Bruk gjerne hansker og klem blandingen litt sammen i småklumper. Fordel granolablandingen ut på to bakepapirkledde stekebrett. Hvert brett stekes 45-50 minutter, til fargen blir fin og gylden. Rør hvert 15. minutt underveis slik at granolaen blir jevnt stekt.

Bland til slutt tørkede tranebær inn i granolaen og la alt avkjøles helt før den helles på glass eller boks.

Karens sprø og deilige julegranola smaker godt med yoghurt naturell og frisk frukt eller bær, men den kan også gomles «bar» rett fra glasset. Så god er den!

Jeg husker farmor som selve dronningen av tradisjonell julemat. Hun sørget egenhendig for at familien var forsynt med sylte, okserull, medisterkaker, hvetekake, mølje og syv sorter julekaker. Og der var det ingen slinger i valsen, kan jeg love deg: Absolutt alt var hjemmelaget! Dette var selvsagt før «tidsklemme» var et kjent begrep…

Farmors formidable julematkapasitet har jeg dessverre ikke arvet, men oppskriftene hennes lever i beste velgående. En gammel favoritt er disse enkle kokosmakronene. De er sprø på utsiden, myke på innsiden og ser ellers ganske så uskyldige ut. Helt til du setter tennene i den første. Da begynner nemlig den mentale nedtellingen til når du kan ta en til uten at du virker grådig…

Farmors kokosmakroner (ca 40 stk.)
4 eggehviter fra medium store egg (3 fra ekstra store egg)
300 g melis
300 g kokosmasse
0,5 ts salt

Sett ovnen på 180 grader. Skill eggehvite fra eggeplomme, og ha eggehvitene i en blandebolle. Pisk eggehvitene godt uten at de blir stive. Bruk gjerne kjøkkenmaskin eller håndmikser. Tilsett melis og salt og pisk alt godt sammen. Ha til slutt i kokosmassen og rør godt.

Legg bakepapir på et par stekebrett. Sett kokosmassen med teskje jevnt fordelt på det første stekebrettet. Pass på at hver makron ikke blir for stor, og at det er ca like mye røre per kake. Da blir kokosmakronene jevnt stekt. Røren kan flyte litt ut, derfor er det lurt å jobbe raskt og sette stekebrettet i ovnen så snart det er fylt opp. Begynn på neste brett når det er ca 3 minutter igjen av steketiden til det første brettet.

Stek kokosmakronene midt i ovnen i ca 8 minutter. Følg med på slutten av steketiden så de ikke blir for mye stekt. De ferdige kokosmakronene skal være gyldne i kantene. La kakene hvile på brettet i 5 minutter før de løftes forsiktig over på rist. Avkjøles helt før de legges i kakeboksen.

Måkeskitt. Måkelort. Måkeklatter. Mågeskid. Kjær julekake har tydeligvis mange motbydelige navn. At noen har valgt gi en så lite appetittvekkende klang til noe som er så digg er forbi min forstand, men så er jeg jo bare ei enkel sørlandspige… Du må altså se bort fra det uheldige navnet og bare stole på meg: Måkeskitt er både velduftende og velsmakende. De smelter umiddelbart idet de treffer tunga, noe som ikke er så rart med tanke på smørmengden. Baker du disse julekakene vil du garantert begeistre både store og små ganer hele jula gjennom.

Måkeskitt (ca 60 stk)
360 g smør, romtemperert
360 g sukker
3 medium store egg, romtemperert
2 ss lunkent vann
400 g hvetemel
2 ts bakepulver
150 g mørk sjokolade (gjerne 70%), grovt hakket
150 g nøtter, grovt hakket (paranøtter, mandler, pekannøtter eller det du måtte ha liggende)

Bruk kjøkkenmaskin eller håndmikser og rør smør og sukker hvitt. Rør inn ett og ett egg. Ha i vann og bland godt. Rør inn hvetemel og bakepulver. Pass på at alle ingrediensene er godt blandet, og vend til slutt inn hakket sjokolade og nøtter slik at det blir godt fordelt i hele deigen.

Sett ovnen på 190-200 grader. Bruk teskje til å sette klatter med kakedeig på bakepapirkledde stekebrett. Ikke sett de for tett. Kakene flyter ut så jeg anbefaler 9-12 pr brett. Stek i 7 minutter midt i ovnen til kakene er blitt flate, brune i kantene og lyse i midten. Avkjøle litt på brettet før de løftes forsiktig over på rist. Avkjølte måkeskitt oppbevares i kakeboks eller på glass, lett tilgjengelig for når kakelysten melder sin ankomst…

Catherines røde relish har den vidunderlige egenskapen at den kan løfte selv den stusseligste wienerpølsa opp til et gastronomisk høydepunkt. Sausen har en djevelsk rødfarge, er søt, rund og lett indisk i smak og akkurat passe hot på tunga. Og den passer til det meste. Jeg bruker den både til grillet kylling, hvit fisk, som grønnsaksdipp (blandet med litt lettrømme) og på saftig, hjemmelaget lammeburger. Sava, det er så tennane løper i vann bare med tanken…

Egentlig er Catherines saus uten mål. Hun benytter seg av rå grønnsaker hun har til overs og smaken varierer litt fra gang til gang. Jeg har veid og målt og satt det hele sammen til en oppskrift. Følg den, eller bruk anse den som en generell veiledning. Det blir digg uansett!

Catherines røde relish (ca 3,5 dl)
250 g tomater (2 stk.), uten skinn og frø
120-150 g rød paprika, finhakket
1 sjalottløk (1 stk.), finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket
70 g gulrot (1 stk.), raspet
2-3 ts akasiehonning
3-4 ss tandoori masala
0,5 ts kayennepepper
Salt

Start med å flå tomatene: Kok opp vann. Bruk en skarp kniv til å lage snitt i toppen av tomatene før de slippes ned i det kokende vannet. Løft de opp når skinnet begynner å løsne (ca 30-60 sekunder), og legg umiddelbart i en bolle med iskaldt vann for å stoppe kokeprossessen. Dra så av skinnet, del tomatene i fire, og fjern frøene/kjernen (se video fra Bama under).

Så har du et valg: Du kan stå og finhakke tomat, paprika, løk og hvitløk for hånd (gulroten skrelles før den raspes med grovt rivjern). Eller du kan hive alt i en elektrisk urtehakker med skarpe kniver og la den gjøre jobben for deg. Relishen blir litt grovere i konsistensen når alt gjøres for hånd, men smaken blir den samme. Jeg er lat, så jeg bruker urtehakkeren.

Bland til slutt inn honning, tandoori og kayennepepper. Smak til med litt salt før relishen helles over på sterile glass. Sett på tette lokk og la relishen kose seg i kjøleskapet i 24 timer før den tas i bruk. Sausen kan holde seg opp til en måned i kjøleskapet.

TIPS: Du kan også tilsette finhakkede rosiner, sultanas eller tørkede aprikoser. Hvis du har…

Takk til Catherine (min engelske venninne i Spania) for inspirasjon.

For ca et år siden ble jeg overrasket med den beste gaven som finnes. Min vennninne Ines hadde laget nyyydelig plommechutney og fant ut at nettopp jeg skulle få et glass – bare fordi hun hadde lyst. Hvor fint er vel ikke det? For selv om jeg har opparbeidet meg hele fire tiår på baken kjenner jeg fremdeles barnlig lykke og indre sitring over å få gaver. Spesielt hvis de gis uten at det er noen spesiell anledning. Og enda mer spesielt hvis gaven er hjemmelaget og spiselig…

Glasset fra Ines ble tømt for en stund siden, men nå er det endelig plommesesong igjen, og jeg har laget min egen versjon. Den har mer chili og gir litt mer kick i munnen. Prøv den til kjøttretter, kylling og hamburger med chevre. Jeg synes også den passer godt til ostefatet og på lun leverpostei… Nam!

Chutney med plommer og chili (ca 7 dl)
Ca 1 kg plommer
250 g grønt eple, i biter
1 rød løk, grovt hakket
1 fedd hvitløk, finhakket
1 rød chili, finhakket
100 g rosiner
400 g brunt sukker
0,5 ts malt ingefær
1 ts malt kanel
1 ts malt koriander, eller knuste korianderfrø
0,5 ts salt
2 dl hvitvinseddik

Lag et snitt/kryss med en skarp kniv i hver plomme. Kok opp vann og ha plommene i vannet. La de ligge der i 30 sekunder før de løftes over i isvann. Dra av skinnet og fjern steinene.

Del plommene og eple i passe store biter og ha de over i en vid kasserolle/gryte. Tilsett hakket løk og hvitløk, rosiner, sukker og krydder. Hell til slutt over eddiken. Kok opp under omrøring. Senk varmen slik at chutneyen kan stå og putre godt på egenhånd til den tykner (uten lokk). Rør om innimellom.

Når plommechutneyen er tykk nok helles den over på rene varme glass. Oppbevares mørkt og tørt til glasset åpnes – oppbevar så i kjøleskapet.

TIPS: Plomme- og chilichutneyen har god holdbarhet og kan stå lenge både åpnet og uåpnet. Pass på å alltid benytt en ren skje i glasset, så holder chutneyen enda lenger.

Her hjemme på berget er det rosmarin og hvitløk som vanligvis følger med når vi skal ha lam. I England er det mynte. Skal du spise lam, MÅ du ha mynte – enkelt og greit. De har til og med små plastpakker med «mint sauce» (du vet sånne pakker med ketchup og sennep som av og til dukker opp på spisesteder, spesielt i utlandet).
Denne «dillen» har nå smittet over på meg. Første gang jeg smakte det var jeg skeptisk – nå er jeg fullstendig frelst. Eller kanskje avhengig. Nå klarer jeg nesten ikke spise lam uten å ha mynte til. Den friske mynten og syren fra eddiken passer perfekt til det fete og smaksrike kjøttet. Det er virkelig den største oppdagelsen siden noen puttet ketchup på wienerpølsa!

«Mint sauce» består vanligvis bare av mynteblader, eddik og sukker, og den kan serveres varm eller kald til lammekjøttet. Jeg foretrekker gelé – den har litt mer substans og kan oppbevares lenge. Det er nemlig helt nødvendig å ha et glass på «stand by» i tilfelle det står lam på menyen.

Myntegelé (ca 5 dl)
25-30 g mynteblader
400 g sukker
35 g fruktpektin (pulver)
1 dl vann
2 dl eplecidereddik

Ta en stor bunt med mynte og rens bort stilkene. Finhakk myntebladene i en urtehakker eller lignende.

Bland sukker, fruktpektin, vann og eddik i en kasserolle. Fruktpektin er det som får geléen til å stivne. Syltesukker kan benyttes i stedet for vanlig sukker og fruktpektin.

Kok opp blandingen og tilsett myntebladene. Senk temperaturen og la det hele småkoke i 15 minutter. La geléen avkjøles i kasserollen i 40 minutter. Rør om med en visp et par ganger slik at myntebladene fordeler seg jevnt. Overfør til rene glass, skru på lokk og sett glassene opp ned til geléen er helt avkjølt. Oppbevar glassene med myntegelé tørt og kjølig og nyt som perfekt tilbehør til alle lammemiddagene.

Prøv også myntegeléen på grov leverpostei, hamburger og til ribbe!

Som ekte skandinav er jeg en egentlig en skikkelig kaffedranker, men hvis jeg først skal ha te så går jeg for krydret chai. Jeg elsker de varme krydderene som dufter så lunt og minner om jul, og det at teen faktisk smaker like godt som den lukter (noe som ikke alltid er tilfellet). Det er det aller beste kaffesubstituttet, etter min mening.

Krydderene som sammen skaper den rike chai-smaken er kardemomme, kanel, ingefær, nellik og av og til litt stjerneanis og sort pepper. Disse funker altså strålende i tekoppen, men kan også løfte den hverdagslige frokostblandingen til et helt nytt nivå – som med denne knasende sprø granolaen. Den smaker litt jul, litt søtt, litt salt og veldig, veldig godt!

Granola med chaikrydder (ca 1 liter)
1 dl vann
25 g brunt sukker
1-2 ss akasiehonning
1 ss solsikkeolje
1 ts malt kardemomme
1 ts malt kanel
0,5 ts malt ingefær
1/4 ts malt nellik
125 g speltflak
125 g rugflak
eller 250 g store havregryn
50 solsikkekjerner
50 g gresskarkjerner
75 g mandler, grovt hakket
75 g pistasjenøtter, grovt hakket
1 ts Maldonsalt

40 g usukret kokosmasse eller kokosflak
40 g tørkede tranebær

Sett ovnen på 140 grader (vanlig over- og undervarme). Ha vann, sukker, honning, olje og krydder i en liten kasserolle. Kok opp under omrøring og la blandingen boble i ca 1 minutt før kasserollen tas bort fra varmen.

Ha speltflak og rugflak (eller havregryn) i en blandebolle sammen med solsikkekjerner, gresskarkjerner og grovhakkede mandler og pistasjenøtter. Tilsett salt og rør alt sammen med en sleiv eller slikkepott. Hell over krydderblandingen og rør godt til væsken har trukket inn i alt det tørre.

Fordel granolaen jevnt utover et bakepapirkledd stekebrett. Stek midt i ovnen i 50-60 minutter. Rør i granolaen hvert 15. minutt slik at blandingen blir jevnt stekt.

La den ferdig bakte granolaen avkjøles før den blandes med kokos og tørkede tranebær. Oppbevar på glass og nyt sammen med melk eller yoghurt og friske bær.

Et av favoritteventyrene mine da jeg var liten var «Den stygge andungen». Jeg identifiserte meg selv litt med den pjuskete andungen – bare min form var mer som en litt stuttkjukk grisunge ikledd en noe trang lyserosa ballettdrakt. Jeg ville selvsagt bli ballerina, og jeg drømte om at jeg ville bli til en «svane» når jeg bare ble voksen… Nå vet jeg ikke akkurat om jeg er blitt en svane, men jeg ble kalt et «fruktfat» her om dagen, så jeg anser herved drømmen min som oppfylt!

Og hva har så dette med shortbread å gjøre, tenker du kanskje? Jo… Shortbread (de tradisjonsrike skotske kjeksene) er litt som den stygge andungen. De er ikke all verdens å se på og kan fort ende opp med å bli ut-og-inn-kaker. Forvandlingen skjer når kjeksene finner veien inn munnen. Da åpenbarer det seg et himmelsk stykke bakverk som smelter på tunga og smaken av smør og krydder (siden det er jul har jeg brukt ingefær og nellik) sprer sine vinger og gir smaksløkene dine et aldri så lite surpriseparty… Oh, my lord!

Ginger shortbread (15-20 stk.)
125 g smør
75 g sukker
150 g hvetemel
50 g semulegryn
1,5-5 ts malt ingefær
1/4 ts malt nellik
1 klype salt

Ta smør ut av kjøleskapet og kutt i små terninger. La smørterningene bli litt temperert før du går videre. Da blir det lettere å piske sammen med sukkeret. Smøret skal likevel ikke være altfor mykt.

Ha smørterningene i en bakebolle sammen med sukkeret. Bruk en håndmikser til å vispe sammen sukker og smør til det blir luftig og mykt.

Bland sammen alle de tørre ingrediensene og ha over smørblandingen. Bruk en sleiv, eller hendene, til å jobbe mel og krydder sammen med smør og sukker. Resultatet blir en «kort» deig som ikke nødvendigvis vil henge sammen. Derav navnet «shortbread». Bruk hendene til å pakke deigen sammen til en rektangulær blokk som pakkes inn i plastfolie og legges i kjøleskapet i 30 minutter.

Sett ovnen på 160 grader. Kjevle den avkjølte deigen ut på kjøkkenbenken. Bruk litt mel på underlaget om nødvendig. Når emnet er blitt ca 0,5 cm tykk er det klart til å kuttes i biter. Bruk en kniv eller et pizzahjul hvis du vil ha jevne rektangulære kjeks. Kakeutstikkere i forskjellige former kan også benyttes. Prikk de ferdige kjeksene lett med en gaffel og stek midt i ovnen i 12-15 minutter. Kjeksene er ferdig stekt når de har begynt å få litt farge i kantene. Avkjøles på brett/rist før de oppbevares i kakeboks.

Serveringstips: Server ginger shortbreads til ostefatet. Pepperkakesmaken passer blant annet helt perfekt til blåmuggost.

Har du oppdaget chilimarmelade? Ikke? Da er det på høy tid!

Jeg har aldri vært noe syltetøyfantast, og skyr som regel glatt unna søtt innslag til brødmaten. På den andre siden er jeg stor tilhenger av ost (avhengig, vil jeg si), og de senere år har jeg blitt veldig glad i søte ting på glass som passer godt til ostefatet. Og her kommer chilimarmeladen inn. Den er ikke for søt, ikke for sterk, passe syrlig og absolutt perfekt til en myk brie eller mild kremet blåmuggost. Eller på Jarlsberg’en til frokostskiva. Sava, så digg!

Chilimarmelade (ca 5,5 dl)
100 g rød chili (ca 7 chili, 10 cm lange)
100 g rød paprika (ca 1,5 paprika)
3 dl eplecidereddik
Skallet av en halv appelsin
400 g sukker
35 g fruktpektin

Rens chiliene: fjern endene, del i to på langs, ta bort frø og frøfestene. Gjør det samme med paprikaen. Kjør grønnsakene kjapt i en urtehakker/foodprocessor. Det skal bli finhakket, ikke mos, så ikke kjør for lenge. Du kan også finhakke for hånd.

Bruk en ostehøvel til å skjære tynne skiver av appelsinskallet. Kun det orange skal være med, ikke noe av det hvite. Ønsker du å beholde skallet i marmeladen? Bruk et rivjern, eller en zester for å få strimler av appelsinskall.

Ha eplecidereddik, appelsinskall, sukker og pektin i en kasserolle og kok opp. Tilsett finhakket chili og paprika, senk temperaturen og la det småkoke i ca 15 minutter. Trekk kasserollen bort fra varmen, fjern appelsinskallet og la det stå og avkjøle til marmeladen begynner å tykne (ca 40 minutter).

Fordel marmeladen på varme og rene glass. Sett på lokk, snu opp ned og la marmeladen avkjøles helt.

Chilimarmelade smaker godt til alt av oster og beriker ethvert frokostbord. Det kan også brukes til gryteretter som finnbiff for eksempel. Bare fantasien setter grenser…

Små glass med chilimarmelade er perfekte smågaver til matglade venner til jul, bursdager, vertinnegaver eller lignende.

Det er Trine og Bjørg som har lært meg å spise og lage chilimarmelade. Takk, jenter :-)